Mer om luktesansen
Hundenes sanseverden er annerledes enn vår. De hører mer, men ser færre farger. De smaker sannynligvis mindre enn oss, men de lukter definitivt mye mer. Det er viktig at vi tar det med i betraktningen når vi trener hunder. Du vil at de skal respondere på et spesielt signal, for eksempel en verbal kommando. Men siden de registrerer så forskjellige ting fra det vi gjør, er det vanskelig å være sikker på at det er akkurat vår kommando de er oppmerksomme på. Kanskje de fokuserer på en liten, ubevisst bevegelse vi gjør mens vi gir kommandoen. Dette kommer kanskje bare opp i dagen under forhold der man ikke kan gi det ufrivillige signalet, eller hvis noen andre gir kommandoen. Det hjelper å vite så mye man kan om hundenes sanseverden. Spesielt når man trener på nesearbeid, for vi har så liten ide om hvordan deres verden er. I dag skal jeg diskutere to aspekter ved hundens nese som vil hjelpe oss til å forstå hvordan luktesansen deres virker.
Skrevet av Dr. Adee Schoon
Publisert: 15/11/2017
,Hunder har to lukteorganer
I en artikkel I et tidligere nummer av Canis (siste nummer I 2014) beskrev jeg hvordan en hund lukter. Hundens nese er high tech. Den er bygd for å effektivt ta prøver av luften, siden luften forlater nesen deres ut bakveien, så de ikke blåser bort duften fra kilden. Sniffing bringer luktmolekylene dypt inn i nesen, hvor duftreseptorene er lokalisert. Hunder har et større antall variasjoner av reseptorer, og det spiller en viktig rolle i hvorfor de er så mye flinkere enn vi på å gjenkjenne og diskriminere mellom lukter.
På toppen av dette har hunder et luktorgan nummer to som vi ikke har: det vomeronasale organet. Dette er et lite organ lokalisert i ganen, med inngang rett bak framtennene. Du kan si at det fungerer som hovedlukteorganet, men det er noen få, viktige forskjeller. For det første blir informasjonen som når dit oppløst i en fuktig væske, slim. Tenk på måten hannhunder smatter med leppene når de snuser på en tispe med løpetid. Når han gjør dette, samler han informasjon i slimet så det kan gå direkte til dette lukteorganet. Uttrykket hundene har i ansiktet når de kjenner på luktene på denne måten kan være ganske ubetalelig! For det andre har det vomeronasale organet andre reseptorer enn hovedluktesystemet. Reseptorene i dette organet responderer hovedsakelig på biologisk informasjon – på feromoner. Og for det tredje fraktes informasjonen fra reseptorene annerledes til hjernen. Det har betydelige effekter på hundenes humør og drifter.
Så ved siden av at de er i stand til å analysere luktmolekyler i luften, er hunder også i stand til å identifisere andre molekyler gjennom sitt vomeronasale organ. De lærer å gjøre dette gjennom puberteten når de blir interessert i parring og reproduksjon. Dette er logisk siden deres endrede hormonstatus på dette tidspunktet tillater dem å utvikle den delen av atferden som er knyttet til parringen. Kastrering før pubertet begrenser utviklingen av dette systemet, og slike hannhunder utvikler heller ikke denne typiske smattingen når de møter tisper i løpetid, de er ikke interessert i å samle informasjon om henne. Men når hunder utvikler denne atferden, er den ganske bestandig, og hunden vil fortsette med det også etter kastrering. Det kan også forklare hvorfor noen hunder ser ut til å «smake» på ting når de trener, det gir dem simpelthen mer informasjon.
Effekten av rask sniffing
Sniffing er ikke bare en effektiv måte å få luktmolekylene inn i de rette delene av nesa, men det hjelper også på persepsjonen av lukter. Når hunden sniffer med høy frekvens, blir luktsystemet «tunet inn på» luktmolekylene i bakgrunnen. Alt som er nytt skiller seg dermed ut og kan bli lagt merke til. Sniffing med lav frekvens gjør ikke dette.
Hva innebærer dette? Se for deg en hund som går spor, nesen dypt nede i sporet. Den høyfrekvente sniffingen gjør nesen til ekspert på bakgrunnslukten, slik at den når den er på sporet blir den helt samkjørt med hele luktbildet i sporet: lukten av selve fotsporet, den knuste vegetasjonen, lukten av underlaget som har blitt forstyrret og menneskelukten. Når hunden mister sporet møter den et nytt luktbilde: lukten av bakken uten fotavtrykkene, ødelagt vegetasjon, forstyrret underlag og menneskelukt. Den merker forskjellen umiddelbart, og snur tilbake der lukten er. Det betyr også at det er umulig for hunden å holde seg fullstendig i sporet 100% av tiden – den kan bare merke at den har «rett» ved å navigere på kantene av duftkorridoren over sporet.
Sniffing med svært høy frekvens kan også forklare hvordan hunder kan finne landminer, eller begravde menneskelige levninger lenge etter at forstyrrelsene i grunnen har forsvunnet. Molekyler som siver ut fra eksplosivene og forråtnelsen fra menneskekroppen flytter seg med regnet ned i grunnen, og senere opp igjen når det fordamper. På overflaten ligger de kun i små øyeblikk. Disse små mengdene kan bli målt på overflaten med høyteknologisk utstyr som er svært tungvindt i bruk, men denne teknologien kan ikke lokalisere hvor molekylene kommer fra på en effektiv måte. Hundene er ideelle: den høyfrekvente sniffingen gjør dem til eksperter på luktene i området, og når de treffer på områder der det ligger miner eller døde kropper, legger nesen umiddelbart merke til forskjellen. Når de er trent godt, vil de da også markere og slik varsle sin trener.
Forskjellig informasjon
Så hunder har ikke bare en nese som er et super-effektivt luktprøvesystem, og har stor variasjon i typer reseptorer som kan respondere på molekylene som kommer inn i nesa. De har også en annen form for luktesans som hjelper de til å finne en make for reproduksjon. Og de har en sniffeteknikk som gjør dem egnet til å reagere på små variasjoner i miljøet.
Når du ser din hund samle informasjon kan du bare beundre alt den faktisk gjør og er kapabel til å oppfatte. Og det er flere forskjeller det er nyttig å vite om, så denne fortellingen kommer til å fortsette. Men å være i stand til å oppfatte noe er en ting. Å trene hunden til å vise deg når han eller hun faktisk har funnet noe er noe helt annet. Da må du også kunne en del om læring og det å lære bort. Det er to prosesser som resulterer i en veltrent hund når de er i harmoni med hverandre!
Referanser:
- Brennan, P. A. (2001). The vomeronasal system. Cellular and Molecular Life Sciences CMLS, 58(4), 546-555.
- Verhagen, J. V., Wesson, D. W., Netoff, T. I., White, J. A., &Wachowiak, M. (2007). Sniffing controls an adaptive filter of sensory input to the olfactory bulb. Nature neuroscience, 10(5), 631-639.