Lukten av mennesker
Når folk snakker om “kroppslukt”, snakker de oftest om den heller ramme svettelukten av uvaskede kropper. Denne vonde lukten er en gullgruve for selskaper som produserer kroppspleieprodukter og godlukt. Vi bruker nemlig mye penger på å skjule dårlig kroppslukt.
Heldigvis oppfatter mennesker også de mer subtile sidene ved duften av menneske. Vi gjenkjenner for eksempel vår egen lukt, eller lukten fra et søsken som vi ikke har sett på en stund. Når vi liker lukten av et annet menneske, trekker det oss mot dem og påvirker våre partnervalg. Vi kan også, uten å vite det, påvirke hverandre gjennom kroppslukter.
Et godt eksempel er hvordan vi unngår å sitte på samme stol som en veldig stresset person har sittet på før oss på venterommet hos tannlegen, enda personen har forlatt stolen når vi ankommer venterommet.
Når vi trener hunder til å finne folk, må vi vite litt mer om hvordan mennesker lukter. Fordi vi skal trene hundene til å forstå akkurat hva vi vil av dem: lete etter levende mennesker, søke etter krimtekniske bevis, lete etter en bestemt person som er savnet, eller lete etter døde mennesker, må vi komme oss forbi stadiet der menneskelukt bare er dårlig kroppslukt.
Skrevet av Adee Schoon
Du kan hører mer fra Adee Schoon og flere andre foreleser hva gjelder hundens luktesans. Les mer: Fjellanger Serarch and Detection Workshop
Publisert: 17/04/2017
,Hvordan en person lukter
Mennesker har to kilder til lukt: de som kommer fra innsiden og som er et produkt av å leve (gener, kosthold, fysisk form og helse) og de som kommer fra produkter som vi har påført oss, enten med vilje (kosmetikk) eller ved uhell (miljøfaktorer, f eks om du jobber i et bakeri). Det er klart at om vi ønsker å trene hunder, må vi først fokusere på den første kategorien: lukter som er direkte knyttet til oss selv.
Et levende menneske utskiller lukter fra fordøyelsen av mat og drikke, gjennom pusten og fra huden. Det første er ikke så interessant når man trener hunder for politi og tjeneste eller redning, men de to andre er. Lukten fra lungene indikerer om en person er levende, og lukten fra huden identifiserer personen.
Lukter fra et levende menneske
Når et menneske er i live, utskiller det mange ulike avfallsstoffer. Noen er de samme for alle: vi puster alle ut karbondioksid, vi utskiller alle ammoniakk og aceton. Når mennesker for eksempel ligger fast under en sammenrast bygning, kan det finnes økte opphopninger av disse stoffene som siver opp gjennom luftlommer i raset. Hundene kan bruke noe av denne informasjonen når de søker etter ofre. Ved siden av disse generelle komponentene, utstøter vi mennesker også flere andre organiske komponenter, men de er ikke felles for alle mennesker, og de varierer i mengde og forhold.
Mennesker etterlater seg duftspor på alt de berører, og overalt hvor de beveger seg. Disse luktsporene kommer mest fra huden, vårt største organ. Mennekskehud består av døde hudceller på utsiden som konstant faller av. Disse «flakene» er formet som små cornflakes. De svever opp rundt kroppene våre, løftet av vår kroppsvarme. Eller de fester seg på objekter vi tar på, sitter på, lener oss på eller går over. Disse flakene inneholder komponenter som våre hudkjertler produserer, og det er bakterier på de som spiser de opp til det ikke er noe igjen. Vi mister omtrent 0,5-1 gram per dag – ikke mye når det er snakk om å gå ned i vekt, men signifikant når det gjelder å etterlate seg spor etter hvor man har vært.
“Det er antagelig mye de kan lære om oss bare ved å lukte på oss – mye mer enn vi kan lære de til å fortelle oss”.
Hudkjertler
Det finnes tre forskjellige typer kjertler i huden vår som produserer “ting”. Eccrine svettekjertler som produserer mest vann, for å kjøle oss ned; Apocrine svettekjertler som produserer en luktfri kolesterol som bakteriene bryter ned til luktende steroider; og talgkjertler som produserer sebum, som bakteriene bryter ned til triglycerider og et flertall andre fettsyrer. De eccrine svettekjertlene finnes på hele kroppen. De apocrine svettekjertlene finner vi flest av i armhulene og i området rundt genitaliene, og de er knyttet til hårsekkene – steroidene er biologiske signaler som spiller en rolle i reproduksjonen. Talgkjertlene er også knyttet til hårsekker, men ligger på hele kroppen, unntatt i håndflatene og under føttene. Slike talgkjertler finner vi også på spesielle luktkjertler som dyr bruker for å markere territorium. Alt i alt betyr dette at forskjellige deler av kroppen vår lukter forskjellig, avhengig av hvilke kjertler vi finner der.
Små barn lukter alltid godt, og det er fordi de apocrine svettekjertlene og talgkjertlene bare blir virkelig aktive i puberteten, noe som leder til kviseansikt og økt behov for hygiene. I en lang periode er kroppslukten vår rimelig stabil, og det er signifikante forskjeller mellom luktbildet til ulike mennesker. Når mennesker blir virkelig gamle, forandrer lukten seg igjen fordi kjertlene jobber mindre, noe som leder til tørr, eller mer uttørket hud. Og det er raseforskjeller: noen asiater har knapt apocrine kjertler i armhulene, mens afrikanere generelt har sterkere apocrine svettekjertler enn europeere.
Luktsignaler
Lukt fra huden inneholder signaler som forteller om kjønn, alder, hormonstatus, sykdommer, immunforsvar og personlig identitet, bare for å nevne noen få. Lukt fra huden kan også inneholde informasjon om sykdom og kosthold. Det er mye informasjon i duftsignaler som en hund kan bli trent til å søke på, men vi må lære hunden å være oppmerksom på de riktige delene av informasjonen. Og om vi ikke gjør det rett, kan hunden plukke opp feil luktsignal.
I et søk- og redningsarbeid i et katastrofeområde, må for eksempel hunden ha fokus på å finne levende mennesker. Å lokalisere klær som har menneskelukt er ikke verdifullt dersom det avleder ressursene til å grave opp klær istedenfor levende ofre. Men når slike hunder blir brukt til å søke etter et menneske som er savnet, kan det å lokalisere gjenstander den savnede har etterlatt seg være veldig nyttig for å kunne smalne inn søksområdet. Skikkelig trening for en bestemt oppgave sikrer at hunden vet hva den skal gjøre.
Luktsignaler som er lagt igjen på gjenstander, eller i et spor, forandrer seg med tiden. Flyktige molekyler forsvinner, store molekyler blir brutt ned av bakterier eller av sollyset, og dette forandrer luktbildet. Hvor lang tid tar det før alle signalene er borte? Det kommer veldig an på hvilken type overflate luktsignalene ble etterlatt på, i tillegg til miljømessige faktorer. Det er ingen klare, vitenskapelige svar her, men mange historier. Vær forsiktig med å ta alle slike historier for god fisk.
Med en gang en person dør, forandrer lukten seg igjen. Den typiske menneskelige lukten forsvinner og blir erstattet av lukten av nedbrytning. Nedbrytningen har en karakteristisk lukt som hunder også kan lære å markere. Den er noe annerledes fra nedbrytningen av døde dyr. Lukten forandrer seg også med tiden, så hunden trenger å bli gjort kjent med lukten fra flere stadier i nedbrytningen for at det skal være effektivt. Menneskelukt er variabel og endrer seg med tiden, og hunder kan trenes på mange av aspektene ved denne lukten. Hundene er i utgangspunktet interessert i våre dufter. De vil være nysgjerrige på og undersøke kjente personer annerledes enn de gjør ukjente. For eksempel vil de undersøke bryst og armer, og sniffe mer intenst på kjente personer, mens fremmede blir undersøkt mer i lyske- og lårområder. De undersøker oss når vi har vært borte, og de sjekker ut skorper etter myggstikk. Det er antagelig mye de kan lære om oss bare ved å lukte på oss – mye mer enn vi kan lære de til å fortelle oss.
Referanse:
- Huo, R., Agapiou, A., BocosBintintan, V., Brown, L. J., Burns, C., Creaser, C. S.,& Thomas, C. L. P. (2011). The trapped human experiment. Journal of breath research, 5(4), 046006.
- Stoddart, D. M. (1990). The scented ape: the biology and culture of human odour.
- Cambridge University Press. Syrotuck, W. G. (1972). Scent and the scenting dog.