Kan man lære en gammel hund nye triks?

Hundene våre lever lengre og lengre. Hovedårsaken er at vi generelt sett er villige til å bruke mer penger på å holde hundene våre friske enn tidligere; vi lar veterinæren utføre flere og bedre behandlinger og operasjoner, og vi kjøper bedre fôr tilpasset de enkelte stadier i hundens liv. Dette er positivt både for den gamle hunden og eieren, men selv om kroppen fungerer fint er det ikke sikkert at hjernen gjør det samme. Hunder kan, akkurat som mennesker, bli senile, og dette merker vi først og fremst i form av endret atferd. Disse endringene skyldes at hjernecellene skades av frie radikaler slik at evnen til å lære nye ting svekkes og virkelighetsoppfattelsen forandres. Nye undersøkelser viser at opp til 50% av de eldre hundene (over 8 år) har slike atferdsforandringer, med andre ord er dette et langt vanligere problem enn tidligere antatt.

Skrevet av Thilde Berger og Helge Asbjørnsen

Publisert: 20/01/2017

Artikler og publikasjoner , Trening

Aldring

En viktig grunn til at kroppen eldes er frie radikaler, og disse dannes helt natur lig under stoffskiftet, nærmere bestemt når det produseres energi inne i cellene våre. Oksygen er viktig for energiproduksjonen, og så mye som opptil 5% av oksygenet vi puster inn kan bli til frie radikaler. Frie radikaler er ekstremt reaktive molekyler som inneholder oksygen. Disse molekylene reagerer med fettstoffer, proteiner og arvemateriale og kan derfor ødelegge cellene. Heldigvis produserer kroppen vår også forsvarsmolekyler – antioksidanter – som ødelegger mange av de frie radikalene før de får tid til å skade cellene.

Når man blir eldre klarer ikke kroppen å produsere like mange antioksidanter, og det lages i tillegg flere frie radikaler. For at kroppen skal holde seg ung og sterk lenger, må man tilføre antioksidanter via maten. Man bør merke seg at det finnes to typer antioksidanter: De som beskytter fôret mot harskning og de som virker i kroppen. De som beskytter fôret (f. eks BHA eller BHT) har ingen virkning i kroppen og vise versa. Antioksidantene som beskytter cellene kaller vi biologisk aktive antioksidanter. Viktige biologisk aktive antioksidanter er vitamin E og C, selen og betakaroten. De fungerer best gitt som en cocktail fordi de virker synergistisk (dvs øker hverandres effekt), og for at de skal ha en beviselig effekt må de gis i bestemte mengder. For eksempel er det nå fastslått at mengden av vitamin E som skal til for å gi målbar effekt på de frie radikalene er flere ganger høyere enn man hittil har vært klar over.

 

Forandringer i hjernen

I hjernen består 95% av nervecellene av såka lte internevroner (korte nerveceller som forbinder nerveceller sammen til et nettverk), og nervecellene hos gamle individer transporterer signaler mye senere enn hos yngre. Dette medfører at nervecellene er stimulerte i en lengre periode for hvert signal, og i den perioden er nervecellene "opptatt" for nye signaler. Dermed reduseres korttidshukommelsen og det blir vanskeligere å lære en gammel hund nye triks. Det er vist at miljøberikelse og mental trening har en god effekt på korttidshukommelsen, og faktisk kan øke mengden internevroner hos individer. Også langtidshukommelsen svekkes etterhvert, dette skyldes først og fremst for lite blodsirkulasjon (og dermed oksygen) til hjernen blant annet på grunn av innsnevringer med beta-amyloide plakk i blodårene i hjernen (se forklaring nedenfor), og generelt dårligere funksjon av hjerte-kar systemet.

Hjernen er særlig utsatt for skader fra frie radikaler fordi den har et meget stort forbruk av oksygen (20% av oksygenet vi puster inn går til hjernen) slik at det produseres mye frie radikaler her. Dessuten har hjernen relativt dårlig antioksidantforsvar slik at skader fra frie radikaler lettere oppstår. Enda en faktor som påvirker cellene i hjernen er at det avleires en type protein kalt betaamyloid som regelrett klistrer seg til hjernecellene og på innsiden av blodårene i hjernen. Betaamyloid plakk finner man ikke hos unge individer, men det finnes i økende grad med stigende alder (både hos hunder og mennesker). Slikt Beta-amyloid plakk finnes også hos mennesker med Alzheimer.

Faktisk er forandringene i hjernen hos hunder så like de som skjer hos mennesker med Alzheimer at forskere bruker hunder som modeller for denne sykdommen. Avleiringen av beta-amyloid plakk og skadene fra de frie radikalene gjør at hjernecellene gradvis fungerer dårligere og til slutt dør. Etter hvert som hjernecellene dør ”krymper” hjernebarken. Og siden det er i hjernebarken at tankevirksomhet, læring og problemløsning foregår sier det seg selv at hundene blir dårligere og dårligere til dette etter hvert som cellene slutter å fungere. På fagspråket kalles dette kognitiv dysfunksjon. (Kognisjon er definert som intellektuell virksomhet som gjør at vi oppfatter og reagerer fornuftig på det som skjer rundt oss – vi er bevisst våre omgivelser. Kognitive dysfunksjon betyr at denne prosessen er svekket.) Selvsagt kan vi ikke gå inn i hjernene til de gamle hundene for å se om hjernebarken er forandret, men vi kan se på hundene våre om de endrer atferd på grunn av dette.

 

Kognitiv Dysfunksjon Syndrom

I de seneste årene har forskere satt seg ned og definert hva slike atferdsendringer består i. Man har etter hvert kommet frem til en hel gruppe med symptomer hunden kan ha et eller flere av, avhengig av hvor store forandringer det er i hjernen. Dette kalles Kognitiv Dysfunksjon Syndrom (Cognitive Dysfunction Syndrome = CDS). Hunden kan være forvirret og går seg bort i vante omgivelser, eller den kjenner ikke igjen familiemedlemmer. Den kan vandre hvileløst rundt om natten og/eller sove hele dagen. Kanskje er den mindre sosial enn før og lite opptatt av kos og klapp. Eller den kan rett og slett begynne å tisse eller ha avføring inne i huset. Hunden kan ha et eller en hvilken som helst kombinasjon av disse symptomene. De kommer gjerne gradvis over en lang periode, og det er eierens observasjoner som er viktigst for å stille en tidlig diagnose.

Dette kan være vanskelig nettopp på grunn av den langsomme utviklingen, og undersøkelser viser at når eierne først rapporterer dette til veterinærer, så har gjerne hunden allerede langt fremskreden kognitiv dysfunksjon. En undersøkelse viser at bare 12% av hundeeierne nevner atferdsforandringer hos sine eldre hunder til veterinæren. En ting er i hvert fall sikkert – har den først fått et symptom vil det bli flere etter hvert som hunden blir eldre og hjernefunksjonen blir dårligere. Ta en prat med veterinæren din dersom du er i tvil om hunden din har slike symptomer. (Det kan være andre medisinske årsaker til disse symptomene også, som smerter, urinveisinfeksjon, tannproblemer osv, så det er viktig å utelukke slike i samråd med veterinær)

 

Medisinske årsaker til atferdsendring

Når man har en problematferd, uansett alder på hunden, er det viktig å finne ut om det er en medisinsk årsak til problemet. Det kan være smerter (skjelett, tenner, muskler mm), lavt stoffskifte (hypotyreose), nedsatt syn eller hørsel for å nevne noe, og jo eldre hundene er jo flere sykdommer har de gjerne. Derfor må man alltid samarbeide med veterinærer når man driver med trening av problematferd. Hvis noe av dette ligger til grunn for atferdsendringen, så kan man trene så mye man vil, men man kommer som oftest ikke i mål uten man fjerner det medisinske problemet. Det er ikke dermed sagt at problemet forsvinner hvis man for eksempel fjerner smerter, eller får opp stoffskiftet igjen, for det er ofte en lært komponent i det også.

Et eksempel som belyser dette er en hund som hele livet ikke har likt barn, men har alltid valgt å gå vekk hvis barn kom i mot den, og dermed løste problemet seg (fikk større avstand til barna). Dermed har det aldri blitt noen konflikt, og eierne har aldri sett at det har vært noe problem. Så blir hunden gammel, og får leddsmerter ved bevegelse. Nå er situasjonene en annen når det kommer barn, hunden blir fortsatt kvitt barna hvis den går vekk, men da får han samtidig leddsmerter. Da kan det hende den prøver noe annet, for eksempel å glefse. Da går barna, forhåpentligvis, unna, og problemet er løst uten å få leddsmerter. Nå har hunden lært seg en ny strategi, og det er stor sjanse for han velger å fortsette med den selv om man fjerner smertene med medikamenter. Uten smerter er man i hvert fall i en treningsposisjon, hvor vi har en mulighet for å løse problemet. Dessverre er det gjerne slik at eier forsøker å løse atferdsproblemene med å påføre ubehag (straff), og dermed øker gjerne frykten, og treningen blir enda vanskeligere.

Slik er det selvsagt for atferdsendringer som skyldes kognitiv dysfunksjon også. Man kan ikke avlære en problematferd oppstått hos en eldre hund (f eks manglende husrenhet etter et helt liv uten slik atferd) uten at hunden først får kognisjonen tilbake og igjen forstår hvor den skal gjøre fra seg. Det er også viktig å huske at en del av atferdsendringene som skyldes nedsatt kognisjon blir betingede atferder som ikke nødvendigvis forsvinner fordi om kognisjonen bedres.

 

Familiehunder og tjenestehunder

Som nevnt er nedsatt aktivitet en av forandringene man kan se ved aldring og noen oppfatter gjerne dette heller som en fordel enn som en problematferd. Det å snu døgnrytmen, ikke kjenne igjen familiemedlemmer og gjerne begynne å gjøre i fra seg inne er derimot sikkert ikke ønskelig for noen. De fleste av oss innretter seg etter hundens aktivitetsnivå, og går rett og slett ikke så mye på tur hvis hunden heller vil ligge og sove, men for hunder som brukes aktivt som politihunder, narkotikahunder i politiet og tollvesenet, redningshunder mm, så er dette en svært uheldig atferd. Dette er jo også hunder hvor det stilles mye høyere krav til kognisjon; man må være rimelig trygg på å kunne stole på hunden. Hvis en redningshund har søkt over et område uten noen markeringer, så er det av stor betydning at det faktisk skyldes at det ikke er folk der, og ikke fordi kognisjonen er redusert og hunden ikke helt visste hva den skulle der (redusert langtidshukommelse). Dette tas det selvsagt høyde for, og derfor pensjoneres disse hundene hvis de ikke klarer kravene lenger. Det er tradisjonelt brukt flere år på å trene opp slike hunder, og derfor er det i alles interesse at disse kan være i tjeneste lengst mulig.

 

Behandling

Inntil nylig har vi ikke hatt annet valg enn å måtte leve med disse forandringene i atferden hos de gamle hundene våre. Det fantes ingen medisiner på det norske markedet som kunne hjelpe mot senilitet – vi så rett og slett på dette som en normal del av det å bli gammel. Ble det for ille for hund og eier lot man hunden vandre til de evige jaktmarker. Ny forskning har vist at ved å tilsette korrekte mengder med visse biologisk aktive antioksidanter i fôret, i riktige forhold til hverandre, kan man motvirke disse symptomene på aldring av hjernen hos de eldre hundene. Faktisk kan man bremse og i mange tilfeller reversere utviklingen av disse symptomene ved å bruke riktig fôr.

Hill's Pet Nutrition har brukt mange år på å forske på den riktige sammensetningen av antioksidanter som kan gi slike resultater. Prescription Diet Canine b/d inneholder antioksidanter fra frukt og grønnsaker (du har vel hørt om 5 om dagen?), vitamin E, vitamin C, selen og betakaroten. Dessuten inneholder den en antioksidant som finnes i alle celler kalt alfa-liponsyre, og L-karnitin som sørger for at energiproduksjonen er effektiv slik at det ikke produseres så mange frie radikaler. Essensielle fettsyrer er viktig for hjernen fordi cellemembranene har et høyt innhold av omega-3 fettsyrer. Ved å gi ekstra omega-3 kan vi til en viss grad reparere de skadde cellemembranene slik at cellene fungerer bedre. Prescription Diet Canine b/d er det eneste fôret på markedet som er bevist å forbedre kognisjonen hos eldre hunder.

 

Testresultater

Det ble gjort objektive forsøk på eldre hunder over 7 år for å teste effekten av biologisk aktive antioksidanter og miljøberikelse på kognitiv funksjon. Følgende er en oppsummering av disse forsøkene: En gruppe eldre hunder fik k problemløsningsoppgaver, hvor de ble positivt forsterket for rett atferd. Så ble de delt i to grupper: Den ene gruppen fikk antioksidantberiket fôr (b/d) og den andre gruppen normalfôr. Hver av disse gruppene ble så delt i to hvor den ene fikk et spennende miljø med masse problemløsning og den andre gruppen ingen slik miljøberikelse. I tillegg var det en gruppe med yngre hunder med i forsøket som alle fikk antioksidantberiket fôr. Etter bare fire uker viste de eldre hundene som fikk antioksidantfôret en signifikant forbedring av resultatene i forhold til kontrollgruppen. Etter 1 år ble alle hundene testet, og gruppen som fikk antioksidantberiket fôr var signifikant flinkere til å utføre testene enn den andre gruppen av eldre hunder. De som i tillegg til fôr med antioksidanter hadde hatt et spennende miljø, fikk de aller beste resultatene. De unge hundene var like flinke til å løse oppgaver uansett fôr og var også generelt dyktigere enn de eldre hundene. Det viser seg derfor at både antioksidanter og miljøberikelse har gunstig effekt på kognisjon hos eldre hunder. Gir man begge deler samtidig får man best effekt. Yngre hunder har i utgangspunktet god kognisjon slik at ingen direkte effekt av antioksidanter på hjernefunksjonen kan ses hos disse.

Det er også viktig å vite om konklusjonene fra disse forsøkene holder stikk for vanlige familiehunder. Derfor ble det gjennomført en hjemmeundersøkelse hvor noen hunder fikk antioksidanter i fôret, og noen ikke (uten at de selv visste om hundene deres fikk det eller ei). Eierne scoret hundene sine etter forbedringer i følgende kategorier: Desorientering, hvor kontaktsøkende de var, forandret søvnmønster og husrenhet. De som fikk antioksidantberiket fôr hadde signifikant bedring i alle kategorier. De fikk en økning på 61% når det gjaldt hvor kontaktsøkende de var, 74% forbedring når det gjaldt husrenhet. Det er også interessant at resultatene kommer allerede innen en måned.

 

Avslutning

Kognitiv dysfunksjon viser seg å være mye mer utbredt hos de eldre hundene våre enn t idligere antatt, men heldigvis ser det nå ut for at det går an å gjøre noe med det. Som nevnt er sykdom en hyppig årsak til atferdsforandringer, men i motsetning til andre sykdommer er behandling av kognitiv dysfunksjon veldig enkel (bytte fôr). Dessuten er den er uten bivirkninger som eventuelt kan gi andre atferdsproblemer. Eldre hunder, som eldre mennesker, har gjerne flere sykdommer på en gang. Det er vist at antioksidanter kan ha gunstig effekt ikke bare på hjernen, men på mange andre organsystemer også. Som med alt annet er det bedre å forebygge enn å reparere skader; derfor er det anbefalt at hunder (og mennesker) får i seg nok antioksidanter hele livet og gjerne øker dosen når man blir gammel. I tillegg vet vi at det er viktig å opprettholde mental trening og være i et stimulerende miljø. Altså viser det seg at ved å gi riktig kost og sørge for å stimulere hjernene deres hele livet, vil det være langt større mulighet for å lære de gamle hundene nye triks.

 

Referanser

• The dog`s mind, Bruce Fogle, Pelham Books, 1990
• Clinical behavioral medicine for small animals, Karen L. Overall, Mosby, 1997
• Clinical medicine, Kumar and Clark, fourth edition, W. B. Saunders, 1998
• Klinisk biokjemi, Mikael Farstad, 2. reviderte utgave, Alma mater forlag AS, 1996
• Basic Pathology, Kumar, Cotran, Robbins, sixth edition, W. B. Saunders, 1997
• Canine Brain Ageing: From Symptoms to Management, Gary Landsberg, fra Hill`s European Speaker Tour May 2002: Aldring av hjernen hos hunder
• Symposium Proceedings: Hill’s European Symposium on Canine brain Ageing, Barcelona 11-13 March, 2002
• Hill’s Technical Booklet (Artikkelsamling), Canine Brain Ageing, 2002