Diskriminering
I deteksjonsoppgaver må hunden huske en bestemt targetlukt, en gruppe targetlukter, lære å søke etter dem i varierte miljøer, lokalisere og markere tydelig, helst fokusert rett på luktkilden. I forrige nummer av Canis gikk vi ganske grundig inn på dette temaet: hvilke typer læring som er involvert, de ulike trinnene i treningen og noen elementer som fortjener spesiell oppmerksomhet.
Selvfølgelig må hunden kunne diskriminere targetlukten fra andre lukter som også finnes i lufta, men vanligvis er de luktene veldig ulike. I det jeg anser som en virkelig diskrimineringsoppgave, er luktene veldig like, og hunden må gjøre en mye mer nyansert diskriminering.
Som i søk, er targetluktene kjent for hunden, og de forandrer seg ikke. Men nå er søksoppgaven vanskeligere, fordi det er lignende lukter rundt som ikke er den «rette», og dermed må ignoreres. Diskriminering kan bli en del av en fullstendig søksoppgave i en klassisk «detection dog-stil, eller det kan være en helt separat oppgave.
Skrevet av Adee Schoon
Publisert: 15/11/2017
,Findiskriminering som en del av et klassisk søk
Avhengig av de andre luktene i søksmiljøet, kan oppgaven til søkshunden bli ganske vanskelig. En brann som skyldes en ulykke, vil for eksempel resultere i luktrester fra aksellerantene - hydrokarbonene – og lukter fra det brente materialet – for eksempel et brennende gulvteppe – som også er hydrokarboner! Det er vanskelig å kjenne forskjellen mellom disse gruppene ved å bruke kjemisk analyse av små konsentrasjoner. Brannhunder kan trenes til å vite forskjellen – men det krever spesifikk diskrimineringstrening. Uten slik trening, er sjansene store for at hunden vil respondere på hydrokarboner av brennbare rester.
Et annet eksempel på slike vanskegrader er liksøk. Avhengig av miljøet hunden jobber i, kan det være kadavere fra ikke-mennesker rundt omkring. Selv om lukten av døde dyr (inkludert mennesker) varierer noe, så er det også likheter. Og siden det er vanskelig å skaffe det riktige treningsmaterialet, bruker mange organisasjoner griser for å trene på de. Slike hunder kan dermed også lokalisere villsvinkadavere når de søker i skogen, men det kan likevel være nyttig i etterforskningsøyemed. En slik hund vil derimot ikke være til nytte under søk etter liklukt i for eksempel bagasjerommet på en bil. En handlepose som har veltet, og som har hatt kjøtt fra slakteren i seg som har kommet ned på teppet, kan resultere i luktsignaler som hunden kan respondere på. For slike oppgaver må hunden ha vært trent på å diskriminere mellom ulike typer kadaverlukt, og bare respondere på lukten av lik. Og det kan de, om de trenes skikkelig. Finsøk under sporing Et område hvor hundene konstant trenger sine diskrimineringsevner er når de følger et spor.. For å være sikker på sporet, trenger hunden å holde seg på sporet etter en person, sporleggeren, eller etter dyret det skal spore etter. Sporet kan ha vært krysset over av andre – enten nyere eller eldre spor, spor etter andre mennesker eller dyr. Når hunden er på sporet, skal den holde seg på det sporet den har begynt på og ignorere de andre.
Å være sporsikker sier ikke noe om hvilke spesielle lukter hunden bruker. Et spor er en kombinasjon av noen former for knust vegetasjon, forstyrrelse av underlaget, og duftspor lagt igjen av sporleggeren – menneske eller dyr. Faktisk vil forskjellige typer hunder bruke ulike deler av denne cocktailen, selv om de utfører den samme oppgaven. Grundig observasjon av atferden under sporingen viser at hunden «setter seg» i sporet. Først rask sniffing og sakte bevegelser, og så beveger de seg med høyere tempo og med lavere sniffefrekvens når de har valgt retning. En forandring av underlag eller ethvert annet beslutningspunkt hvor sporet har blitt forstyrret eller tatt en vinkel, gjør at hunden ofte senker farten. Sniffefrekvensen øker mens den jobber for å finne igjen luktene. Den økte sniffefrekvensen gjør at hunden klarer å tilpasse seg luktbildet i bakgrunnen, så den kan merke hvor det er avvik (se for øvrig Canis 3/15 for mer om dette emnet). Når hunden igjen har funnet sporet, og har tilpasset seg endringen i cocktail, finner den også tilbake til sitt vanlige tempo.
Diskriminering som en separat øvelse
Diskriminering som en separat øvelse er en del av noen sportsprogrammer. I disse tilfellene er hundene trent til å velge førers lukt fra lukten av andre mennesker: hunden kjenner targetlukten, sin fører, og skal diskriminere vekk andres lukt på gjenstander som ellers er like. Vanligvis skal hunden hente en trepinne eller apport som er berørt av hundeføreren, og velge bort de som er berørt av andre mennesker.
Diskrimineringsevnen hunder har kan også bli brukt i mer organiserte set ups, der hunden blir gitt prøver tatt fra andre mennesker, eller fra plasser, for å analysere de. Her ber vi de vanligvis om å finne en bestemt targetlukt: sykdom, som f.eks. kreft fra utåndingsprøve, urin- eller avføringsprøve, et produkt som tobakk i en luftprøve fra en container, eksplosiver i prøver tatt fra innpakkede paller med flyfrakt, tilstedeværelsen av rust fra isolerte rør på en oljeplattform. Men øvelsen er enda vanskeligere siden det ikke er noen sky av lukter hunden kan følge, det er en ja/nei-oppgave å diskriminere positive prøver fra negative. Prøvene er like i måten de har blitt samlet inn og hvordan de blir presentert, men de varierer ut fra om de har eller ikke har i seg targetluktene hundene har blitt trent på.
Fremgang i trening
Å trene hunder til å bruke nesene sine har blitt mer og mer populært. Og det er veldig morsomt å holde på med. Men vi kan ikke snakke til hundene og forklare de hva vi vil de skal gjøre, vi kan bare trene dem med å gjøre treningen så lett vi kan til å begynne med, og så gradvis gjøre treningen vanskeligere. Du må bygge opp treningen steg for steg, og du må også ha målet i sikte. Hvis du trener hunden din veldig lenge på å søke etter ting i sterile miljøer, kan du få problemer om du hopper over til diskrimineringsøvelser.
Se på det fra hundens side. Først er det ok å respondere på alt du har gjemt, og den har gjort det i lang tid. Så skal den bare reagere på en type lukt, og ignorere alle de andre tingene du har gjemt? Hvorfor forandret reglene seg plutselig? I neste nummer skal vi snakke om det neste nivået i treningen – å matche på prøve.
Referanser.
- Thesen, A., Steen, J.B. & Doving, K.B., 1993. Behaviour of dogs during olfactory tracking. J. exp. Biology 180: 247-251
- Moser, E. & McCulloch, M. 2010 Canine scent detection of human cancers: a review of methods and -accuracy. J. Vet. Behav. 5: 145-152
- Schoon, A., Fjellanger, R., Kjeldsen, M. & Goss, K. (2014). Using dogs to detect hidden corrosion.