Deteksjon
Det blir mer og mer populært å trene egen hund i nesearbeid. Mange hundeskoler tilbyr kurs – det er morsomt, det trenger ikke å være veldig fysisk krevende for hunden eller eieren, og det er uendelige variasjonsmuligheter i hva du kan gjøre med begrenset utstyr i alle slags miljø. Vi vet hvor gode nesene til hundene er, og vi kan se deres åpenbare glede over å snuse på alt mulig når vi går tur med dem, så det virker som en perfekt match.
Det er dog et hull i den generelle kunnskapen om hvordan man best trener hunder for nesearbeid. Og dette fører til veldig forskjellige treningsstrategier. Men generelt er den eneste fornuftige metoden for å trene hundene til å finne noe ved hjelp av nesen, å bruke belønningsbaserte strategier. Helt enkelt fordi vi ikke kan tvinge hunden til å sniffe, og vi vil at hunden skal bevege seg mot luktkilden – noe de kanskje ikke vil gjøre om de har negative assosiasjoner knyttet til den lukten. Lukteoppgavene vi gir de varierer mye i vanskegrad, og vi må tenke nøye over hvordan vi gjør det når vi øker vanskegraden så gradvis at vi maksimerer mulighetene for å lykkes.
Lukteoppgavene vi gir hundene kan deles inn i tre kategorier: I) deteksjon (å finne), II) diskriminere og III) å matche en prøve.
I deteksjonsoppgaver skal hunden finne en eller flere targetlukter. I diskrimineringsoppgaver er søksoppgaven mer strukturert, og hunden skal markere på en targetlukt samtidig som den ignorerer andre lukter. Når den skal matche på prøve, skal hunden reagere på nye lukter hver gang, ved å memorere en prøvelukt og så lete etter den i en line-up. I dag skal vi fokusere på deteksjon, og i senere nummer vil vi se nærmere på diskriminering og å matche på prøve.
Skrevet av Dr. Adee Schoon
Publisert: 04/01/2017
,Å trene på deteksjon – de første stegene
Prinsippene bak deteksjon er at hunden kan lukte, gjenkjenne og respondere som den er trent til på en targetlukt. Dette er nyttig når det ikke er noen måte vi kan gjøre dette selv, med å bruke våre øyne eller andre effektive instrumenter. Da koker det ned til å finne lave konsentrasjoner lukt og små eller gjemte targets, som f.eks å finne narkotika gjemt i bager folk bærer, lokalisere utøy i hotellsenger, sjekke et sted for eksplosiver før en viktig hendelse eller finne små dråper blod etter et mord for videre etterforskning.
Når man skal trene på dette bruker folk ofte i starten en høy konsentrasjon av targetlukt kombinert med noe hunden opplever som veldig positivt, så den lærer å assosiere positive ting til targetlukten. Dette er klassisk betinging. Det er en sterk form for læring, og gjort på denne måten blir lukten koblet til en positiv opplevelse. Det positive kan være enten mat eller lek. Hva du enn bruker må være verdifullt for hunden for å gjøre assosieringen effektiv. Den andre grunnen til å bruke noe verdifullt for hunden, er at det skaper det rette humøret. Vi vil jo at hunden skal reagere på en positiv måte, og ønske å nærme seg targetlukten, hvilket ikke vil skje hvis det er en negativ assosiasjon der.
Når denne første delen av betingingen er ferdig, begynner det å bli spennende. Hunden må lære å finne targetlukten, og siden den nå har lært å assosiere den med positive ting, vil hunden aktivt lete etter den. Dette er begynnelsen på operant læring: hunden må endre sin atferd, og den gjør det fordi den verdsetter konsekvensene av å finne targetlukten.
Å bruke nesen
Neste trinn er å konsentrere seg mer om å få hunden til å bruke nesen for å finne targetlukten. Derfor senker man konsentrasjonen av stoffet, og gjør target gradvis mindre og mer gjemt ute av syne. Ved å systematisk trene skal de visuelle ledetrådene gradvis forsvinne. Her må du huske at det er ikke bare ledetråder fra selve lukttargeten vi snakker om, men også signaler du kanskje sender. For eksempel å bevege seg mot hunden når den begynner å nærme seg, eller at du gjør klar belønningen når du ser at hunden nærmer seg. En hund kan lett lære seg å vende oppmerksomheten mot slike signaler, de er veldig oppmerksomme på vårt kroppsspråk.
Å søke etter lukttarget kan gjøres på mange forskjellige måter: å løpe rundt i håp om å treffe gull, intens sniffing mens man beveger seg veldig sakte, å gå sammen med handler og vise spesiell oppmerksomhet mot punktene handler peker på, lære et fast søksmønster for å maksimere sjansen for å treffe target, å søke gjennom et spesielt objekt (som en bil). I bånd, løs. Nær handler eller på avstand. Fremtidens distribusjon bestemmer den beste metoden, og treneren bør ha dette målet i bakhodet når han eller hun setter i gang treningen.
Så må hunden lære å markere funn på en eller annen måte – bjeffing, sette seg ned, fryse konsentrert på funnet. Dette er også kalt operant læring: hunden endrer sin atferd for en ønsket konsekvens – belønningen. Dette er et essensielt element i deteksjonsprosessen. Den eneste måten vi kan se at hunden har funnet noe er når den endrer sin atferd. De må oppføre seg på en måte som gjør at vi ikke kan misforstå det: ikke et raskt stopp og så gå videre, men en varig og konsentrert respons som også noen som ikke kjenner hunden kan kjenne igjen.
Generalisering – gjør det overalt
Når hunden vet hva den leter etter, vet hvordan den skal søke og markere, begynner generaliseringsprosessen. Gradvis øker du mengden forstyrrelser, fra å søke i rolige omgivelser uten sterke bakgrunnslukter, f.eks. innendørs i et kjent rom, til miljøer med sterkere luktbilder, som en garasje eller lagerhall. Og til slutt skal hunden ha lært å søke og forvente funn i alle de ulike miljøene den er forventet å skulle jobbe i. Disse prinsippene følges av politi, tollvesen og militære søkshunder som er trent på narkotika, eksplosiver, penger og tobakk, men også av sivile søkshunder som er trent på skadedyr, mugg og malm. Noen jakthunder utfører også oppgaver som er deteksjonsoppgaver: viltet har blitt skutt i luften og må bli funnet og hentet. Hunder kan trenes til å finne mange targets, man bygger opp et «bibliotek» av lukter de har assosiert til belønning. For eksempel vil en narkohund lære å finne mange ulike narkotiske stoffer, på samme måte som en hund trent på eksplosiver vil reagere på alle typer eksplosiver.
Å finne menneskelukt er litt annerledes, siden menneskelukt (og lukten av menneskelevninger) er mindre stabil. Død eller levende, en hel person eller et spor, tid og miljømessige omstendigheter har alle signifikant betydning for luktbildet. Så her består ikke «biblioteket» av mange forskjellige produkter, men i variasjoner av hva den lærer at er det samme – menneskelukt. Sportsprogrammene har ofte elementer av å finne menneskelukt: hente gjenstander med menneskelukt og å finne gjemte personer kan finnes i flere slike programmer.
Oppsummering De tre elementene I deteksjonsprosessen er å gjenkjenne targetlukt, lære å søke og å utføre en tydelig markering. Disse tre elementene er koblet sammen, de kan bli kjedet sammen på ulike måter, og i treningen fortjener hver enkelt av dem spesiell oppmerksomhet.
I neste artikkel vil jeg fokusere på luktdiskriminering og hvorfor det er viktig, og senere vil jeg skrive om å matche til prøve og hvorfor dette er vanskelig. Men du har kanskje spørsmål du kunne tenke deg å spørre, og da må du gjerne høre fra deg.
