Les & Lær 

Sosialisering og miljøtrening

Publisert 27/01/2020

En av de viktigste tingene en god oppdretter gjør med valpene før de blir solgt ved 8 ukers alder er å sosialisere dem godt. I praksis betyr dette at hunden blir eksponert for mennesker og hunder (og eventuelt andre dyr) slik at vokser opp til å blir tillitsfulle og tilgjengelige. Sosialiseringsfasen varer frem til 12-14 uker og det er derfor viktig at vi fortsetter å sosialisere valpen når vi får den. Samtidig er det viktig å la valpen få ro nok. Sørg derfor for at hunden treffer både menn og kvinner i ulike aldre og av ulik utforming på en stille og rolig måte, det samme gjelder fremmede hunder (sørg for at det er snille hunder og folk).

Av Maj Brit Iden

Publisert første gang 2003

Ha full kontroll! Langline, bånd og valpesnor.

Publisert 07/01/2020

Vi ønsker å få full kontroll, men det gjør hunden også når det gjeder å oppnå fordeler eller oppnå det den ønsker. Atferd som lønner seg blir gjentatt. Hvis du vil ha en hund som holder seg ved deg når den treffer andre hunder, og ikke løper bort til fremmede uten videre, må du lære hunden at det lønner seg aller mest å bli hos deg.

Problemet i denne situasjonen er at hvis din hund vil hilse på en hund den møter, lærer den ganske tidlig at den må være rask å løpe bort til den andre dersom den skal lykkes. Holde nødvendig avstand til deg slik at du ikke rekker å gripe inn, er noe av de første den lærer. Her kommer langlinen inn….

Av Maj-Brit Iden

Alenetrening

Publisert 18/12/2019

Valper er født inn i et sosialt samhold med mor og søsken. Når den kommer i sitt nye hjem blir familiemedlemmene det nye sosiale nettverket. Valpen må lære at i sitt nye hjem må den også lære å være alene. Start treningen umiddelbart den er kommet i sitt nye hjem. Alenetrening er også enklest å lære valpen med en gang før den har etablert sterke bånd til oss. Starter derfor treningen med en gang, så vil den nesten ikke merke til at du har vært borte.

av Britt Janne Karlsen

Valpebiting

Publisert 12/11/2019

Skrevet av Britt Janne Karlsen

Valpebiting er normal atferd!
Vi må bare lære vaplen til å kontrolle atferden innenfor de rammer vi setter. Vi må vite hvorfor valpen biter i fingrer og klær, og gjennom forståelse gjøre de tiltak som er nødvendig slik at atferden ikke utvikler seg i feil retning.  

Diskriminering

Publisert 15/11/2017

I deteksjonsoppgaver må hunden huske en bestemt targetlukt, en gruppe targetlukter, lære å søke etter dem i varierte miljøer, lokalisere og markere tydelig, helst fokusert rett på luktkilden. I forrige nummer av Canis gikk vi ganske grundig inn på dette temaet: hvilke typer læring som er involvert, de ulike trinnene i treningen og noen elementer som fortjener spesiell oppmerksomhet.

Selvfølgelig må hunden kunne diskriminere targetlukten fra andre lukter som også finnes i lufta, men vanligvis er de luktene veldig ulike. I det jeg anser som en virkelig diskrimineringsoppgave, er luktene veldig like, og hunden må gjøre en mye mer nyansert diskriminering.

Som i søk, er targetluktene kjent for hunden, og de forandrer seg ikke. Men nå er søksoppgaven vanskeligere, fordi det er lignende lukter rundt som ikke er den «rette», og dermed må ignoreres. Diskriminering kan bli en del av en fullstendig søksoppgave i en klassisk «detection dog-stil, eller det kan være en helt separat oppgave.

Skrevet av Adee Schoon

Types of tasks: discrimination

Publisert 15/11/2017

In detection tasks, the dog memorizes a specific target odour, or a group of target odours, learns to search for it in a variety of environments, locate it and demonstrate this by showing a clear, prolonged change in behaviour, preferably focused at the precise source of the odour. In the last issue of Canis, this topic was discussed in some detail: types of learning that are involved, training steps and some elements that require specific attention. Of course, the dog needs to discriminate target odours from other odours that are also in the air, but usually those odours are very different. In what I consider to be a real discrimination task, the other odours are very similar, and the dog is required to make a much finer discrimination. 
As in detection, the target odours are known to the dog, and they remain the same. But now the search task is more difficult, because there are similar odours around that are not the “right” ones, and have to be ignored. Discrimination can be part of a full search task in the more classical “detection dog” sense, or it can be a completely separate task. 

By dr. Adee Schoon 

Types of tasks: detection

Publisert 15/11/2017

Training your own dog in” nosework” is becoming more and more popular. Many dog training schools now offer courses – it is fun, it does not have to be physically very challenging for the dog or the owner, and there is endless variety in what you can do with limited material in all kinds of environments. We all know how good the nose of the dog is, and we can see their obvious enjoyment when sniffing at everything when we take them out for a walk, so it seems a perfect match. 

By dr. Adee Schoon 

Mer om luktesansen

Publisert 15/11/2017

Hundenes sanseverden er annerledes enn vår. De hører mer, men ser færre farger. De smaker sannynligvis mindre enn oss, men de lukter definitivt mye mer. Det er viktig at vi tar det med i betraktningen når vi trener hunder. Du vil at de skal respondere på et spesielt signal, for eksempel en verbal kommando. Men siden de registrerer så forskjellige ting fra det vi gjør, er det vanskelig å være sikker på at det er akkurat vår kommando de er oppmerksomme på. Kanskje de fokuserer på en liten, ubevisst bevegelse vi gjør mens vi gir kommandoen. Dette kommer kanskje bare opp i dagen under forhold der man ikke kan gi det ufrivillige signalet, eller hvis noen andre gir kommandoen. Det hjelper å vite så mye man kan om hundenes sanseverden. Spesielt når man trener på nesearbeid, for vi har så liten ide om hvordan deres verden er. I dag skal jeg diskutere to aspekter ved hundens nese som vil hjelpe oss til å forstå hvordan luktesansen deres virker.

Skrevet av Dr. Adee Schoon

More about the sense of smell

Publisert 15/11/2017

The sensory world of a dog is different from ours – they hear much more, but they see less colours, they probably taste less than we do but they certainly smell a lot more. It is important to bear that in mind when training dogs. You want them to respond to a specific cue, for example a verbal command. But since they register such different things from us, it is hard to be sure they are actually paying attention to just our command! They may be focusing on a small, involuntary movement we give when we give the command. Which only comes to light when circumstances make it impossible to give this involuntary cue, or if someone else gives the command. What helps is knowing as much as you can about the dog’s sensory world. Especially when training a dog on scent: we have so little idea of what their world is like. Today, I will discuss two aspects of the dogs nose that will help understand how their sense of smell works. 

By Dr. Adee Schoon 

The odour of people

Publisert 14/11/2017

When people talk about “body odour”, they’re usually referring to the rather rancid bad odour caused by sweating profusely and not washing. This bad smell is a goldmine for companies producing deodorants, body lotions, absorbent socks, and for those selling detergents and perfumes – we spend a lot of money preventing or concealing our bad body odour! 
On the bright side, people tend to pay attention to more subtle aspects of human odours too. We tend to recognize our own odour, or that of a sibling we have not seen awhile. Liking the way someone smells attracts us to them, and influences our choice in partner. And even without knowing it, we influence each other through our body odours. A good example is how we avoid sitting on a chair someone rather stressed just sat on while waiting for his dentist appointment, even though he had already left by the time we enter the waiting room! 
When we train dogs to find people, we need to understand a little more about how people smell. Because we need to train them to understand exactly what we want from them: looking for living people, for crime scene evidence, for a particular person that has gone missing, or for dead people. We have to look beyond the bad body odour. 

By dr. Adee Schoon 

How things smell

Publisert 14/11/2017

The fresh scent of spring, the smell of bread baking in the oven, the smell of the forest during an autumn walk – the odours we smell influence our moods, evoke memories of childhood or of specific places. But what are odours? Can we describe them in any manner other than descriptive, using words like “fresh”, “musty”, “light”, “heavy”? 
That is difficult. Odour is best described as what our brains perceive through our noses. So it is very individual, since noses and brains differ between people. What may smell nice to one person may smell really bad to another. Personally, I hate the odour of cigarettes, but there are many people that like the odour. And it is even harder to imagine what something smells like to another animal like a dog, because dogs have many types of receptors we don’t, and they are more sensitive to many odours than we are. In training dogs to detect a particular odour, we are therefore severely handicapped: we cannot use our own nose to determine what a dog could, or could not, smell. 
Understanding a little more about how things smell can help us. Even though we are smellhandicapped, by understanding some elementary physical characteristics of odours we can at least try to get a handle on what we are asking our companions to do. 

By Dr. Adee Schoon 

HØSTKAMPANJE

Publisert 01/10/2017

I forbindelse med oppdatering av vår hjemmeside vil vi lansere nye kurs og andre tjenester utover høsten.

Nye tilbud til våre medlemmer hver uke i oktober.  

Håper dere også opplever hjemmesiden som mer oversiktlig og brukervennlig.

Følg med hver uke for nye tilbud ! 

Statsministeren besøker Fjellanger Hundesenter

Publisert 14/08/2017

Bedriften som ble startet som Fjellanger Hundeskole i 1988 av Rune Fjellanger, men er ikke lenger bare det.

Ifølge ordføreren i Os, Marie Lunde Bruarøy (H), har bedriften mange bein å stå på. Det var henne som tipset statsministeren om hundesenteret.

– Erna hadde lyst til å stoppa hos oss på veien sørover. Jeg spilte inn Fjellanger Hundesenter som et fint sted å besøke fordi de er en veldig spennende bedrift, påpeker ordføreren.

Sitat fra Os & Fusaposten

Husbandry - Et fremmedord? Del II

Publisert 08/08/2017

“Animal husbandry is the management and care of farm animals by humans..”
Husbandry er et begrep som ikke benyttes mye i hundeverden men er derimot et sentralt begrep når det kommer til trening og stell av eksotiske dyr. 

Mange bruker begrepet “Fryktfri håndtering” når en trener ved bruk av de samme prinsippene.

Husbandry trening kan også kalles for “medisinsk trening”. 

Skrevet av Jonas Riise Johansen

Husbandry - Et fremmedord? Del I

Publisert 16/07/2017

“Animal husbandry is the management and care of farm animals by humans..”
Husbandry er et begrep som ikke benyttes mye i hundeverden men er derimot et sentralt begrep når det kommer til trening og stell av eksotiske dyr.

Husbandry trening kan også kalles for “medisinsk trening” eller “Fryktfri håndtering / Fearfree”

Skrevet av Jonas Riise Johansen

Lukten av mennesker

Publisert 17/04/2017

Når folk snakker om “kroppslukt”, snakker de oftest om den heller ramme svettelukten av uvaskede kropper. Denne vonde lukten er en gullgruve for selskaper som produserer kroppspleieprodukter og godlukt. Vi bruker nemlig mye penger på å skjule dårlig kroppslukt.

Heldigvis oppfatter mennesker også de mer subtile sidene ved duften av menneske. Vi gjenkjenner for eksempel vår egen lukt, eller lukten fra et søsken som vi ikke har sett på en stund. Når vi liker lukten av et annet menneske, trekker det oss mot dem og påvirker våre partnervalg. Vi kan også, uten å vite det, påvirke hverandre gjennom kroppslukter.

Et godt eksempel er hvordan vi unngår å sitte på samme stol som en veldig stresset person har sittet på før oss på venterommet hos tannlegen, enda personen har forlatt stolen når vi ankommer venterommet.

Når vi trener hunder til å finne folk, må vi vite litt mer om hvordan mennesker lukter. Fordi vi skal trene hundene til å forstå akkurat hva vi vil av dem: lete etter levende mennesker, søke etter krimtekniske bevis, lete etter en bestemt person som er savnet, eller lete etter døde mennesker, må vi komme oss forbi stadiet der menneskelukt bare er dårlig kroppslukt.

Skrevet av Adee Schoon

Du kan hører mer fra Adee Schoon og flere andre foreleser hva gjelder hundens luktesans. Les mer: Fjellanger Serarch and Detection Workshop

Hundens luktesans

Publisert 09/04/2017

Har du noen gang tenkt over hvordan det er med hundens luktesans? Hver gang du tar med hunden din på tur, eller når du kommer hjem etter å ha vært borte, når du har lagt igjen noe spiselig i veska di – hvis du har en hund, kan du ikke ha unnvært å legge merke til at hundens nese forteller den mye. Kanskje mye mer enn vi kan vite, for det er en del essensielle forskjeller mellom deres nese og vår.

Hvis vi vil lykkes med treningen vår, må vi prøve å forstå hvordan hunden lukter ting. Men vi må også prøve å forstå hvor forskjellig ting lukter for dem, hvilke forskjellige flyktige stoffer som er i luften.

Man kan si at luktesansen virker på samme måte som hvilken som helst annen sans. Reseptorer reagerer på triggere: i dette tilfellet er det luktreseptorer som reagerer på flyktige molekyler i luften. Denne reaksjonen setter i gang en rekke reaksjoner i luktnerven. Informasjonen går først til en del av hjernen som kalles luktelappen. Her kommer informasjonen fra de ulike reseptorene sammen og karakteristisk mønster blir dannet – hver lukt trigger sitt eget mønster. Så blir informasjonen sendt videre til andre deler av hjernen.  

Skrevet av Adee Schoon

Vil du lære mer om hundens luktesans meld deg på  vår søkshundutdanning

Hvordan ting lukter

Publisert 01/02/2017

Den friske lukten av vår, lukten av nybakt brød, lukten av skog på en høsttur i naturen luktene vi kjenner påvirker humøret vårt, vekker minner fra barndommen vår eller minner om bestemte steder. Men hva er en duft? Kan vi beskrive den på en annen måte enn deskriptivt, med ord som «frisk», «muggen», «lett» eller «tung»?

Det er vanskelig. Dufter er lettest å beskrive som det hjernene våre oppfatter ved hjelp av nesen. Så det er veldig individuelt, siden neser og hjerner er svært forskjellige hos folk. Det som lukter godt for en person, kan lukte virkelig vondt for en annen. Personlig hater jeg lukten av sigaretter, men det er mange mennesker som liker den lukten. Og det er enda vanskeligere å forestille seg hvordan noe lukter for et annet dyr, som f.eks. en hund. Hunden har mange flere luktreseptorer enn vi har, og de er mye mer sensitive for mange lukter enn vi er.

I trening av hunder som skal identifisere en bestemt lukt, er vi derfor svært handicappet: vi kan ikke bruke våre neser for å fastslå hva en hund kan eller ikke kan lukte.

Om vi forstår litt mer om hvordan ting lukter, kan det hjelpe oss mye. Selv om vi er lukthandicappet, kan vi ved å forstå de mest elementære fysiske karakteristikkene til lukter, i det minste komme i nærheten av å begripe hva vi ber hundene om å gjøre.

Skrevet av Dr. Adee Schoon

Vil du høre mer av Dr. Adee Schoon kan du søke om opptak på vår søkshundutdanning

Adee Schoon er utdannet ved Leiden Universitet hvor hun studerte diskriminationslæring hos hest og hun tok sin PhDi 1997 hvor hun undersøkte hunders pålideligheden til å kunne identifisere menneskelukt. Hun har arbeidet i mange år ved det hollandske politis hundeavdeling, først med oppgaver som omhandlet menneskelukt, men senere også andre discipliner. Dr. Adee Schoon arbeider i dag som forsker, konsulent, rådgiver og påtar seg dessuten mange undervisningsoppdrag.  Hun startet å arbeide med Rune Fjellanger i 2007 i forbindelse med et forskningsprosjekt i Tanzania, og har etter dette fortsatt samarbeidet ved deltagelse på den forskning som er bedrevet ved Fjellanger Hundesenter sin forkningsavdeling (FDTA) .

Det vil her komme en serie av artikler skrevet av Adee Schoon som omhandler om lukt, hundens luktesans og hvordan vi på beste måte kan trene hunder til å utnytte sin luktesans til beste for oss mennesker. 

Kan hundar lukta kreft?

Publisert 31/01/2017

Fjellanger, BTO og Helse Bergen med omfattande studie finansiert av Forskningsrådet.

Artikkel i Midtsiden skrevet av: Kjetil Vasby Bruarøy Søndag, oktober 30, 2016 - 22:14

– Fleire har stilt spørsmålet før, kan hundar identifisera kreft? Men vi er ein av dei første i Europa som utforskar dette saman med eit sjukehus i eit klinisk studie, seier Frank Hoover frå Bergen Teknologioverføring AS (BTO).

BTO driv med innovasjon og kommersialisering av forskning og er eigd av Universitetet i Bergen, Helse Bergen, Havforskningsinstituttet, SIVA, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole.

– Rune Fjellanger er ein essensiell partnar i prosjektet. Slik vi ser det er han den einaste i Noreg, truleg også i Europa, som kan gjennomføra ei slik undersøking. Fjellanger har brei, internasjonal erfaring og er høgt respektert.

Sjå videoportrett: Tett på Rune Fjellanger

Prosjektet er finansiert av Norsk Forskningsråd og starta i år. Dei første praktiske forsøka med hund starta no i oktober.

Sporsøk

Publisert 30/01/2017

Sporsøk, en fin trening enten man konkurrerer eller bare vil aktivisere hunden.

Forsterkning og straff - er du god nok?

Publisert 23/01/2017

Hensikten med denne artikkelen er å gå igjennom begrepene forsterkning og straff. Dette er begreper som brukes svært ofte av svært mange, men mener alle det samme? Hvilke muligheter har vi for å øke eller redusere atferd? Hvilke forsterkere skal vi bruke? Hvor ofte skal vi tildele forsterkning for ønsket atferd? Hvorfor får ikke alltid tiltakene vi setter i gang den effekten vi håpet? Dette er noe av det vi skal se litt nærmere på i denne artikkelen, og vi begynner med å se på forsterkning.

Av Helge Asbjørnsen, Randi Helene Tillung og Maj-Brit Iden

Publisert første gang Canis 2003

Kan man lære en gammel hund nye triks?

Publisert 20/01/2017

Hundene våre lever lengre og lengre. Hovedårsaken er at vi generelt sett er villige til å bruke mer penger på å holde hundene våre friske enn tidligere; vi lar veterinæren utføre flere og bedre behandlinger og operasjoner, og vi kjøper bedre fôr tilpasset de enkelte stadier i hundens liv. Dette er positivt både for den gamle hunden og eieren, men selv om kroppen fungerer fint er det ikke sikkert at hjernen gjør det samme. Hunder kan, akkurat som mennesker, bli senile, og dette merker vi først og fremst i form av endret atferd. Disse endringene skyldes at hjernecellene skades av frie radikaler slik at evnen til å lære nye ting svekkes og virkelighetsoppfattelsen forandres. Nye undersøkelser viser at opp til 50% av de eldre hundene (over 8 år) har slike atferdsforandringer, med andre ord er dette et langt vanligere problem enn tidligere antatt.

Skrevet av Thilde Berger og Helge Asbjørnsen

Dominasaggressjon

Publisert 10/01/2017

Dominansaggresjon kjennetegnes ved at hunden reagerer aggressivt når noen nærmer seg maten den, når den har gjenstander den bevokter, når den blir bedt om å gjøre ting, stirret på, når den dyttes ned fra sofaen eller sengen, når den blir forstyrret når den sover og/eller når den får kjeft eller straffes med båndet eller ved annen fysisk straff. I tillegg til dette kommer andre mer eller mindre sære situasjoner som hunden nekter å avfinne seg med, som for eksempel å få av eller på båndet.

Tradisjonelt har løsningen på denne type atferdsproblemer vært å sette hunden på plass med fysisk straff (positiv straff). Som vi skal se under er det en uheldig tilnærming som lett kan gjøre problemet verre. Under følger en gjennomgang av hva som legges i dominansbegrepet i denne sammenheng, hva som forårsaker og kjennetegner dominansaggresjon og hva en kan gjøre for å endre hundens atferd. Som i mange andre tilfeller hvor hunden utvikler problematferd ligger løsningen et sted mellom å endre hundens atferd gjennom trening og å lære seg å leve med noe. Dette er potensielt farlige hunder, og det bør en som eier alltid ha i tankene.

Skrevet av Maj-Brit Iden

Publisert første gang Canis 2003

Deteksjon

Publisert 04/01/2017

Det blir mer og mer populært å trene egen hund i nesearbeid. Mange hundeskoler tilbyr kurs – det er morsomt, det trenger ikke å være veldig fysisk krevende for hunden eller eieren, og det er uendelige variasjonsmuligheter i hva du kan gjøre med begrenset utstyr i alle slags miljø. Vi vet hvor gode nesene til hundene er, og vi kan se deres åpenbare glede over å snuse på alt mulig når vi går tur med dem, så det virker som en perfekt match.

Det er dog et hull i den generelle kunnskapen om hvordan man best trener hunder for nesearbeid. Og dette fører til veldig forskjellige treningsstrategier. Men generelt er den eneste fornuftige metoden for å trene hundene til å finne noe ved hjelp av nesen, å bruke belønningsbaserte strategier. Helt enkelt fordi vi ikke kan tvinge hunden til å sniffe, og vi vil at hunden skal bevege seg mot luktkilden – noe de kanskje ikke vil gjøre om de har negative assosiasjoner knyttet til den lukten. Lukteoppgavene vi gir de varierer mye i vanskegrad, og vi må tenke nøye over hvordan vi gjør det når vi øker vanskegraden så gradvis at vi maksimerer mulighetene for å lykkes.

Lukteoppgavene vi gir hundene kan deles inn i tre kategorier: I) deteksjon (å finne), II) diskriminere og III) å matche en prøve.

I deteksjonsoppgaver skal hunden finne en eller flere targetlukter. I diskrimineringsoppgaver er søksoppgaven mer strukturert, og hunden skal markere på en targetlukt samtidig som den ignorerer andre lukter. Når den skal matche på prøve, skal hunden reagere på nye lukter hver gang, ved å memorere en prøvelukt og så lete etter den i en line-up. I dag skal vi fokusere på deteksjon, og i senere nummer vil vi se nærmere på diskriminering og å matche på prøve.

Skrevet av Dr. Adee Schoon

Forebygging og redusering av bjeffing

Publisert 03/01/2017

Når man skal prøve å forhindre at hunden bjeffer må vi å prøve å finne ut hvorfor hunden bjeffer. La oss se på et eksempel der hunden bjeffer den på folk som går forbi hagen eller vinduet. Hvis hunden bjeffer for at folk skal forsvinne så er det jo nettopp det som skjer. Hunden vil nok fortsette å bjeffe hver gang den oppdager noen ved huset. Hunden har snublet over en løsning som fungerer, og vil fortsette med det. Ifølge hunden selv, er den sikkert både tøff og flink som får folk unna!

Skrevet av Britt Janne Karlsen

Kommunikasjon, konflikter og aggresjon

Publisert 02/01/2017

Aggresjon er et begrep som er en teoretisk konstruksjon, uten biologisk bakgrunn. Begrepet aggresjon omfatter et utall av atferder hos både dyr og mennesker. Av den grunn mener noen fagfolk at aggresjon er et meningløst begrep, det blir for omfattende. Det har også vært problematisk å vise nøyaktig til de stimuli eller stimuleringssituasjoner som med stor grad av sannsynlighet alltid utløser aggresjon hos mennesker, men hos mange dyrearter er det annerledes. Hos stingsild vil synet av synet av en modell som ligner en stingsildhann, utløse aggresjon. Mye tyder på at smerte, hindring av påbegynt handling og frustrasjon kan føre til aggresjon hos mange dyrearter og mennesker. Med alle dets begrensinger er begrepet aggresjon likefullt nyttig både innenfor etologien og psykologien.

Blant etologer defineres aggresjon som en sekvens av en handling som har som primær hensikt å skade et annet individ eller gjenstand. La oss ikke dvele for lenge med definisjonsproblemet, men dersom man skader en annen uten å ville det, eller vil skade en annen uten å klare det, er man da aggressiv? Hvordan vi oppfatter aggresjon styres av våre følelser, hvordan vi tolker situasjonen og resultatene av dem. Hensikten til dyrs og menneskers atferd kan man ikke alltid være sikker på, og selvsagt kan man ikke, etter min mening, kalle åpenbare tilfeldige skader eller ulykker for aggresjon. Det å ville skade en annen må være noe annet!

Skrevet av Nils Johannessen  

Hvorfor blir ikke hunden lydig ?

Publisert 07/06/2016

Det er lett å konkludere med at hunden er sta og egenrådig hvis den ikke utfører en kommando, men det finnes mange andre og mer logiske grunner til at hunden ikke reagerer på en kommando. Oftest har det med læringssituasjonen å gjøre og det er flere momenter vi kan vurdere.

Skrevet av Britt Janne Karlsen

Aggresjon mot hunder av samme kjønn

Publisert 07/06/2016

Hunder kan vise alle mulige kombinasjoner av disse atferdene, og fellesnevneren er ofte at eieren opplever dette som et problem.

Skrevet av Maj-Brit Iden

Publisert første gang Canis 2003

Bruk av straff - en nødvendighet eller et misbrukt tiltak?

Publisert 06/05/2016

Skinner og Thorndike var svært skeptiske til straff i atferdskontroll, og begrunnelsen var at straff ikke fører til ny læring, men bare undertrykker den atferden som straffes.

Dette er Helge Asbjørnsens tanker rundt straff, ta en titt! :)

Bli sittende

Publisert 26/04/2016

Når valpen har lært å sitte kan det være greit at den også blir sittende en stund. Dette må den først lære.

Er du ute å går en tur og treffer noen du vil så av en liten prat med, hadde det jo vært fint om hunden din kunne sittet fint ved siden av deg å ventet. Dette må den lære først.

Har du planer om å drive en eller annen hundesport, er det mange situasjoner du trenger å ha en hund som kan sitte rolig. Men den må først lære det.

Altså, mange situasjoner hvor det kan være greit å ha en hund som kan sitte rolig.

Å lære valpen å bli husren

Publisert 08/04/2016

Når valpen kommer i et nytt hjem har den som oftest ikke lært at den skal tisse og gjøre fra seg ute.  Start treningen med en gang du får valpen hjem.  Innarbeid gode rutiner å se om du kan lære deg noe mønster i dens atferd som kan fortelle deg at noe er «på gang».

v Britt Janne Karlsen