Les & Lær 

   Tips, nyheter og trender

Hundens luktesans

Har du noen gang tenkt over hvordan det er med hundens luktesans? Hver gang du tar med hunden din på tur, eller når du kommer hjem etter å ha vært borte, når du har lagt igjen noe spiselig i veska di – hvis du har en hund, kan du ikke ha unnvært å legge merke til at hundens nese forteller den mye. Kanskje mye mer enn vi kan vite, for det er en del essensielle forskjeller mellom deres nese og vår.

Hvis vi vil lykkes med treningen vår, må vi prøve å forstå hvordan hunden lukter ting. Men vi må også prøve å forstå hvor forskjellig ting lukter for dem, hvilke forskjellige flyktige stoffer som er i luften.

Man kan si at luktesansen virker på samme måte som hvilken som helst annen sans. Reseptorer reagerer på triggere: i dette tilfellet er det luktreseptorer som reagerer på flyktige molekyler i luften. Denne reaksjonen setter i gang en rekke reaksjoner i luktnerven. Informasjonen går først til en del av hjernen som kalles luktelappen. Her kommer informasjonen fra de ulike reseptorene sammen og karakteristisk mønster blir dannet – hver lukt trigger sitt eget mønster. Så blir informasjonen sendt videre til andre deler av hjernen.  

 

Skrevet av Adee Schoon

Vil du lære mer om hundens luktesans meld deg på  Fjellanger Search and Detection Workshop

Publisert: 09/04/2017

Artikler og publikasjoner , Brukshund

Sniffing 

 

Forskjellen mellom en hund og et menneske begynner i måten vi sniffer inn lukt. Når mennesker sniffer, inhalerer vi dypt, «suger» luften inn i nesen. Dette er nødvendig, fordi våre luktreseptorer ligger dypt inne i nesen vår. Den eneste måten å få de flyktige molekylene dypt inn i nesen så de kan treffe reseptorene, er ved å trekke inn luften i et kraftig sniff. Og når vi er ferdig med sniffet, puster vi ut igjen, og all luften forlater nesen vår nøyaktig samme vei som den kom inn.

Når en hund sniffer, begynner nesen å pumpe luft inn og ut av nesen I et tempo på 140-200 ganger i minuttet. Inne i nesen på en hund er det en labyrint av bruskplater som er dekket av et slimete lag av vev. Pumpingen av luft inn i nesen skaper en turbulens som flytter den innkommende luften dypt inn i nesen, hvor luktreseptorene sitter. Men når hunden puster ut igjen luften, tar den en annen vei ut. Inne i nesen passerer den utgående luften den indre nesen hvor cellereseptorene er. På denne måten forblir de flyktige molekylene i nesen lenger, så de har lengre tid til å reagere med luktreseptorene. (Se illustrasjon på neste side).

Men hundens nese er enda mer sofistikert enn det. Når luften pustes ut gjennom nesen, forlater den nesen styrt bakover, gjennom narene på siden av nesen. På denne måten blåser ikke hunden vekk det den lukter på. Vi ville garantert gjort det hvis vi prøvde å sniffe som en hund – vi har ikke en egen eksospotte på vår nese! 

 

Størrelse

 

En annen stor forskjell mellom hunder og mennesker er størrelsen på nesene våre. Ikke på utsiden, og det er ikke utsiden av nesen som betyr noe for luktesansen, men på innsiden hvor reseptorene er. Hunder har mange flere luktreseptorer, siden de har et mye større område som inneholder disse reseptorene. En schäferhund kan ha 150 cm2, en blodhund har 380 cm2, en liten dachs har tross størrelsen 75 cm2, noe som er ganske stort sammenlignet med våre stakkars 1,5 cm2. Men er dette virkelig en viktig forskjell? Hvis du tenker på en mus, som også bare har 1,5 cm2, og visste du at musen har en veldig sensitiv luktesans? Den har faktisk pattedyrrekorden for følsom luktesans, og kan sanse lukten av rev i den laveste konsentrasjonen som er målt for lukt sammenlignet med andre pattedyr. Så det er ikke størrelsen som ser ut til å være det viktigste.

 

Variasjon

 

Det som ser ut til å være mye viktigere er variasjonen på typer av luktreseptorer. La oss sammenligne dette med å se farger. Folk har vanligvis tre fargereseptorer (tapper): korte, medium og lange som hver responderer på forskjellige bølgelengder. Om du har disse tre, kan du se alle farger andre mennesker kan se. Men folk som er fargeblinde, mangler ofte en eller to av disse reseptorene. De kan fremdeles se, og de ser forskjellige fargetoner, men de kan ikke se hele regnbuen av farger.  Antallet  forskjellige reseptorer er derfor viktig. Noen fugler har flere typer fargereseptorer enn oss: de kan også se ultrafiolett, og ser enda flere farger i regnbuen enn vi gjør! Hvis vi sammenligner variasjonen av typer luktreseptorer mellom hunder og mennesker, er hunden den klare vinner – og sammenlignbare med mus. Hunder har rundt 900 forskjellige luktreseptorer, mus ca. 1000, mennesker mindre enn 400. Dette passer bedre med observasjoner på følsomhet: mus og hunder er begge arter med veldig god luktesans, og vi mennesker havner i lilleputtligaen sammenlignet med dem.

 

 

Forskjellige verdener

 

En sniffende hund tar kontinuerlig prøver av luften: luften rundt en lyktestolpe hvor naboen la igjen en beskjed, luften som kommer fra klærne dine når du har besøkt en katteeier, luften som kommer fra vesken din hvor du glemte et fantastisk ostesmørbrød som nå begynner å svette. En hund kan gjøre dette fordi den ikke blåser vekk duftmolekylene når den sniffer på den. Det tillater hunden å lokalisere kilden, komme nærmere og nærmere. Sniffingen frakter molekylene dypt inn i nesen, hvor et enormt antall ulike luktreseptorer kan definere lukten. Hunder har mange flere typer luktreseptorer enn vi har, så de lukter ting vi ikke kan – vi er virkelig lukte-blinde sammenlignet med dem. På toppen av det, har hunder langt mer hjernekapasitet dedikert til å jobbe med denne informasjonen.

Å trene en hund til å bruke luktesansen sin er vanskelig, siden vi ikke virkelig kan forestille oss hva vi ber hunden om å gjøre. Vi har heller ingen enkel måte å måle lukter på. Se for deg at du skal få en fargeblind person til å lære et barn å male landskap eller en bukett med blomster. Hvordan kunne barnet engang lære å bruke de rette fargene? For hunder må vi virkelig oppleves som handicappet. Vi kan ikke lukte det som er åpenbart for dem. Hvordan i all verden kan vi tro at alle tennisballer er like, når hundens egen ball lukter helt annerledes enn naboens? Hvis vi ønsker å ha suksess når vi trener hunder, trenger vi å forstå hvordan de lukter ting. Men vi trenger også å forstå hvor annerledes ting lukter for dem, hvilke typer flyktige molekyler som kommer opp i luften. Kunnskap om disse tingene vil gjøre treningen vår mer effektiv.

 

Referanser.

  • Craven, Brent A., Eric G. Paterson, og Gary S. Settles. ”The fluid dynamics of canine olfaction: unique nasal airflow patterns as an explanation of macrosmia.” Journal of The Royal Society Interface (2009): rsif20090490. 
  • Keller, Andreas, og Leslie B. Vosshall. ”Better smelling through genetics: mammalian odor perception.” Current opinion in neurobiology 18.4 (2008): 364-369.
  • Settles, Gary S., Douglas A. Kester, og Lori J. Dodson-Dreibelbis. The external aerodynamics of canine olfaction. Springer Vienna, 2003.